Mikroalgenes potensial som proteinkilde i fôr til storfe og gris

Img 0100

Etterspørselen for protein er ventet å øke fremover som en konsekvens av rask befolkningsvekst og økonomisk vekst i utviklingsland og tidligere utviklingsland. Krav til tilgang på proteinholdige næringsmidler øker tilsvarende med bedring i økonomi, inkludert en økt andel av animalsk protein i kosten. I Norge øker også etterspørselen som følge av at melkeproduksjon og proteininnhold per ku skal økes. Dette krever et tilstrekkelig innhold av protein i fôret.

Norge er i dag avhengig av massiv import for å dekke behovet for vegetabilsk protein i vårt dyrefôr. Det importeres 205 000 tonn soya per år, og 80% av det blir fraktet fra Brasil. Totalt er 44% av ingrediensene til norsk kraftfôr importert, og utgjør 93% av proteininnholdet.

Det importeres 205 000 tonn soya per år, og 80% av det blir fraktet med hangarskip fra Brasil.

Fôrinntaket til norske melkekyr

Kraftfôr til storfe og gris inneholder hvete, bygg, havre, soya, raps, erter, melasse, potet, nepe og mais. I tillegg inneholder fôr til grisen en liten mengde animalsk fett, mens fôr til storfe inneholder vegetabilsk fett. Tilsetting av animalsk protein er forbudt i fôr til voksne bruksdyr, så i Norge bruker vi soya som en kilde for protein i kraftfôret. Vi forbruker 0.5kg soya per kilo grisekjøtt, og 0.3kg soya per kilo storfekjøtt. I norge er det krevende å produsere soya, så ettersom etterspørselen av slakt og meieriprodukter øker, øker også behovet for import.

Mikroalger kan ha store fordeler over tradisjonelle vegetabilske kraftfôr, både når det gjelder næringsinnhold og produksjon. Mikroalger kan produseres og prosesseres lokalt på gårdsbruk som reduserer nødvendigheten for import, i tillegg til transporten av fôret innen landets grenser. Mikroalger har også høyere proteininnhold enn soya, i tillegg til høyt innhold av andre næringsstoffer som vitaminer (A, C, D og E), mineraler (I, Se), flerumettede fettsyrer og antioksidanter. Hvilke mineraler som blir akkumulert kan styres ved næringstilgang i dyrkingsmediet. En algetype som er forsket mye på er Spirulina. Studier har vist at innblanding av spirulina i fôret til storfe gir økt melkeproduksjon, økt proteininnhold i melk, fetere dyr og forbedret fertilitet. I fôret til gris med kombinasjon med kobber (Cu) gir det bedre leververdier, lavere kolesterolinnhold og høyere kjøttkvalitet, selv om fordøyelighet, kroppsvekt og proteininnhold i dyrene var uforandret.

Forskning i Nederland viser at dyrking av algeproteine krever 100 ganger mer ressurser enn soyadyrking i Brasil, men mye av forskjellen består av fossil energi som går inn i algeproduksjonen, i tillegg til forbruk av vann. I Norge er ikke ferskvann noen begrensende faktor, og energi kan komme fra lokale fornybare kilder. Her kan ressursbruken til produksjon av protein fra mikroalger bli sammenlignbar med soyaprotein fra Brasil.

Les mer i rapporten Mikroalgers potensial som proteinkilde i fôr til storfe og gris.

Se også